Lørdag 14. mars klokken 16.00 braker en ny sesong av Eliteserien i gang når regjerende mester Viking gjester HamKam.
Kommersielt
Annonsørinnhold: Produkter relatert til emner for denne artikkelen. Inneholder annonselenker.
Vi står overfor en historisk sesong. Aldri før har vi sett et høyere nivå på lagene, verken når det gjelder spillermateriell eller økonomiske muskler. Ligaen er beintøff, marginene er marginale, og fallhøyden er enorm.
Her er mitt tips for Eliteserien 2026, fra jumboplass til seriegull:
Nedrykksstriden
16. Start
Årets klare nedrykksfavoritt er nykommeren fra Kristiansand.
De har gjort noen spennende fremstøt, som å hente U21-spilleren Alexander Gurendal fra Valencia, som nå gjør sitt første inntog i seniorfotballen etter å tidligere kun trent med A-stallen i La Liga. Returen til Erlend Segberg gir litt rutine, men utover dette virker ikke forsterkningene sterke nok til å heve laget til det nivået denne ligaen nå krever.
15. KFUM Oslo
Det store overraskelseslaget de siste sesongene har sjarmert Norge, men nå tyder mye på at eventyret tar slutt. De tapte rytmen i fjor høst. Og solgt unna flere profiler som Johannes Nunez, Obilor Okeke og nå Sverre Sandal (Luton). Årets signeringer er spennende på papiret: Brage Skaret, Rasmus Eggen Vinge, og ikke minst de tidligere Molde-profilene Magnus Grødem og Magnus Wolff Eikrem. Sistnevnte er et ubestridt stjernenavn, men skadehistorikken og stagnerende form i fjor gjør at en hel sesong på hans skuldre er gambling. Legg til det utenomsportslige støyet og tillitsbruddet rundt kampfiksingsanklagene mot Ndije-brødrene, og jeg ser en oppskrift på direkte nedrykk.
14. Kristiansund BK (Kvalifisering)
Historien har lært oss at vi aldri skal undervurdere KBK, men i år tror jeg halmstrået ryker. Det blir kvalikplass. De har et spennende trenerteam (Skiri, Fjørtoft, Gauseth, Hoseth) og har gjort solide grep ved å forlenge med kaptein Dan Peter Ulvestad, samt hente Syver Skeide (lån fra Glimt) og Tobias Svendsen. De vil få sine gode opplevelser, men over 30 kamper blir konkurransen rett og slett for tøff.
Nedre halvdel
13. Aalesunds FK
Da AaFK sikret plassen og sendte Bryne ned i fjor, fikk vi nok en påminnelse: Du vedder aldri mot Kjetil Rekdal. Troppen er ung og uerfaren, men stappfull av talent. Henrik Melland forlenget nylig tross bud fra Molde, og den rutinerte keeperen Kristoffer Klaesson er hentet inn for å erstatte Grytebust. Årets «one to watch»: Spissen Kristian Lonebu fra Sykkylven. Raskt tilslag, smarte bevegelser og et formidabelt touch. Finner han formen allerede i vårsesongen, blir det en beinhard jobb for AaFK å beholde ham over sommeren.
12. HamKam
Laget som alltid biter fra seg. Thomas Myhre er en lagbygger med stor L, og han har klart å bevare stammen i laget, supplert med rutine i Anders Trondsen. HamKam har kynismen og erfaringen som trengs for å overleve. I år, som i fjor, vil det være knapt med poeng som skiller en kjedelig 12. plass fra en sterk 6. plass.
11. Sandefjord
Laget med færrest ressurser og dårligst forutsetninger imponerer stadig. I fjor sikret de en sylsterk 5. plass, mye takket være at de har tatt vare på den sterke kulturen Hans Erik Ødegaard var med på å bygge opp. Tiden for å undervurdere Sandefjord er forbi, men det er ekstremt vanskelig å se for seg at de klarer å gjenskape fjorårets sesong i år.
10. Vålerenga
Hovedstadslaget bør alltid kjempe i toppen, men de stanger. Signeringen av Ole Sæter er et spennende lodd; i en skadefri sesong har han utvilsomt potensial til tosifret antall scoringer. Problemet er at lagene foran dem ser betydelig sterkere ut, og VIF har ikke bedret posisjonene sine nok til å ta det nødvendige steget opp.
9. Lillestrøm
Det Hans Erik Ødegaard har gjort med LSK det siste året, har vakt internasjonal oppmerksomhet. Et helt ubeseiret år, kronet med et cupgull i det nye helårsformatet, er en enorm prestasjon. De kommer til å levere store kamper i 2026 også, men det er naivt å tro at den ubeseirede rekken fortsetter når motstanden tilspisser seg. En solid plassering midt på treet.
Øvre halvdel og utfordrerne
8. Sarpsborg 08
Klubbdriften i Sarpsborg er en masterclass. Store salg som Henrik Meister (over 100 mill), Bonsu Baah (60 mill) og fjorårets saga rundt Sondre Ørjasæter (60-90 mill) beviser at dette er Norges beste utstillingsvindu. De har beholdt fjorårets toppscorer Daniel Karlsbakk og hentet rutinerte Sondre Sørli. De sliter med å ta det siste steget opp til å bli et absolutt topplag, men fundamentet er fjellstøtt.
7. Fredrikstad FK
Det bunnsolide kollektivet har virkelig sementert plassen sin i norsk toppfotball. Salget av ligaens kanskje beste keeper, Jonathan Fischer, i fjor sommer så ut til å kunne ryste dem, men Martin Børsheim plukket opp hanskene og smultringene fortsatte å komme. FFK har befestet posisjonen sin i dette sjiktet.
6. Rosenborg BK
Fjorårets høst var en skuffelse da tapet av Marius Broholm og Sverre Nypan ble for tungt å bære. Overgangsvinduet har ikke vært gnistrende, men rutinen de har hentet inn gir håp. Ny kaptein i Jonas Svensson, kvalitet mellom stengene i Leopold Wahlstedt (som erstatter Tangvik), og målfarlighet i Ole Sæter. Legg til at Simen Bolkan Nordli fort kan slå ut i full blomst, og RBK vil klatre (litt) fra fjoråret.
5. Tromsø
Fjorårets overraskende bronsevinner vil fortsette å yppe seg. De har beholdt bærebjelker som Jens Hjertø-Dahl, klubbens desidert heteste salgsobjekt, og har et sterkt grunnspill. Den store utfordringen blir høstsesongen. Med et beintøft kampprogram og garantert europaspill (minimum Conference League), spørs det om bredden i troppen tåler belastningen over tid.
4. Molde
Laget som vil skape mest debatt i år. Etter en begredelig fjorårssesong er forventningene senket, men kvaliteten i veggene på Aker Stadion er for høy til at det gjentar seg. Vebjørn Hoff gir midtbanen sårt trengt balanse, og Liverpool-talentet Trent Kone-Doherty er en spennende tilvekst. Når Norges kanskje største talent, Oskar Spiten-Nysæter, blir skadefri, vil venstrekanten lyse opp. Uten europaspill har Molde en massiv fordel i terminlisten.
Medaljestriden
3. Brann
Det er bare å bøye seg i støvet for kulturen som er bygget i Bergen. Stadionatmosfæren er landets beste, og de beviste i Europa League at de kan hamle opp med de store. Å beholde landslagsspiller Felix Horn Myhre er et enormt signal om klubbens ambisjoner. Byttet fra Eirik Horneland til islandske Freyr Alexandersson kunne gått galt, men viste seg å være strålende klubbdrift. Brann er en toppklubb.
2. Viking
Få så den komme, men Viking stakk fortjent av med seriegullet i fjor og sikret seg Champions League-playoff. Sulten er ikke slukket. At de i januar avslo et bud på 150 millioner kroner for Edvin Austbø, og at spilleren svarte med å forlenge kontrakten, sier alt om tilstanden i jåttåvågen. Zlatko Tripic styrer fortsatt skuta som ligaens ultimate hærfører. De vil jage gull i år også.
1. Bodø/Glimt
Det trenger knapt en forklaring. Bodø/Glimt opererer på et helt annet økonomisk og sportslig nivå enn resten av Norge. De historiske bragdene i Champions League har gitt dem muskler vi aldri har sett maken til. De spilte på halv maskin da de slo ut Molde i cupen i mars. Det ga en forsmak for hva vi kan vente. De gir ikke fra seg seriegullet i år.
Hele tabelltipset for Eliteserien 2026
- Bodø/Glimt
- Viking
- Brann
- Molde
- Tromsø
- Rosenborg
- Fredrikstad
- Sarpsborg
- Lillestrøm
- Vålerenga
- Sandefjord
- HamKam
- Aalesund
- Kristiansund
- KFUM
- Start
Du må være logget inn for å kommentere på denne artikkelen.
Logg inn eller registrer deg