VM-kvalifiseringen i fjor lærte oss én ting: Norges defensive fundament er støpt på nytt.

Etter år med prøving og feiling, har vi endelig funnet duoen som skal bære oss. Kristoffer Ajer og Torbjørn Heggem.

Sammensetningen er upåklagelig. De utfyller hverandre på en måte vi sjeldent har sett i et forsvar på et norsk landslag.

Ajer når han drar seg forbi ledd med ballen og igangsetter tidlige angrep. På motsatt side ser vi Heggems timing i duellspillet og farten som rydder opp.

Det oser en trygghet over det norske forsvaret som vi har savnet i en generasjon.

Østigårds nye rolle

Før 2025 var Leo Østigård den ubestridte ledestjernen bak der. Han var krigeren, luftbaronen og sjefen.

Så ble han vraket til skjebnekampen mot Italia.

Det er ingen hemmelighet at Østigård tok den beskjeden tungt. Men måten han har håndtert det på i ettertid, fortjener respekt. Han har akseptert sin nye rolle. Han er fortsatt kompromissløs i lufta og en lederskikkelse i garderoben, men nå som en utfordrer.

Det er akkurat denne typen konkurranse et topplag trenger. At den tidligere sjefen nå må kjempe for plassen, hever nivået på alle.

Bologna-linken

Bak de tre «sikre», har det vært rullering. Vi har sett Sondre Langås i Derby, Andreas Hanche-Olsen i Mainz, og Tobias Guddal i Tromsø.

Men det er Eivind Helland som seiler opp som den fjerde brikken i VM-troppen.

20-åringen har nå gjennomført en rekord-overgang fra Brann til Bologna. At vi får flere norske forsvarsspillere i de beste ligaene, er noe vi har skreket etter i lang tid.

I Italia blir han lagkamerat med nettopp Torbjørn Heggem. At de to kan bygge relasjoner til daglig i Serie A, og at Helland får lære systemet av makkeren sin, er gull verdt for Norge.

Rotasjonene i Bologna vil garantert gi Helland sjanser til å vise seg frem før sommeren.

Jokeren i USA

Slik jeg ser det, er fire plasser spikret til flyet går til USA: Ajer, Heggem, Østigård og Helland.

Da gjenstår kampen om den femte og siste stopperplassen.

Det blir et bikkjeslagsmål mellom Hanche-Olsen, Langås, Guddal og kanskje Wernersson Falchener.

Men ikke avskriv jokeren Jakob Glesnes.

LA Galaxy-stopperen spiller allerede i USA. Han kjenner ligaen, han kjenner klimaet, og han vet hva som venter på de amerikanske arenaene. I et mesterskap hvor detaljer avgjør, kan den erfaringen bli den avgjørende faktoren som vipper det siste loddet i hans favør.