I årevis har vi kunnet lene oss tilbake og nyte en norsk offensiv kraft vi aldri før har sett maken til.

Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard er etablerte verdensstjerner. Rett bak dem banker diamanter som Antonio Nusa, Oscar Bobb og Andreas Schjelderup på døren til den ypperste eliten.

Det har vært en evig fest fremover på banen. Men bakover har det lugget. Vi har manglet den samme selvfølgelige kvaliteten.

Nå ser det lyst ut.

I 2025 har vi sett konturene av at vi også utvikler forsvarsspillere.

Det startet med Torbjørn Heggem. Overgangen fra Championship til Bologna i Serie A har vært en umiddelbar suksess. Han gikk rett inn på både laget i Italia og landslaget.

Siden gjennombruddet i den historiske 3-0-seieren mot Italia, har Heggem knapt tråkket en fot feil i landslagstrøya. Han fremstår nå som Kristoffer Ajers faste makker.

Det har sendt Leo Østigård ned til å bli tredjevalg.

Og etter det vi så av Eivind Helland mot Rangers, må kanskje Østigård snart kjempe for å beholde plassen som nummer tre.

For en 20-åring fra Bergen er i ferd med å bane vei.

Måten Eivind Helland (20) eide rom, motstandere og ball i Branns 3-0-seier mot et topplag som Rangers, var eksepsjonell. Fysikken, måten å lese spillet på, og ikke minst roen han oser av, har vi knapt sett av en så ung spiller i Eliteserien.

Landslagsledelsen har sett det. Debuten mot New Zealand var et signal. Brede Hangeland og Ståle Solbakken vil ha ham inn i systemet. Nå.

Og han er ikke alene.

I Tromsø har vi Tobias Guddal (22). En over 2 meter høy midtstopper som Solbakken allerede har hentet inn på trening. Landslagssjefen roser farten og spilleforståelsen, selv om han «sliter litt med da det går fort rundt beina på han».

Vi må heller ikke glemme Leo Hjelde (21) i Sunderland. En mann som har vært hypet siden han dro til Celtic som 17-åring, og som kanskje noe tullete, ble sammenlignet med Virgil van Dijk. Steget til Leeds var kanskje for tidlig, og en skade har ødelagt starten i Premier League, men potensialet er ubestridt.

Både Helland og Guddal kan bli solgt for store summer allerede i januar.

Den faste treerbanden vi lenge har hatt i Hanche-Olsen, Østigård og Ajer er ikke lenger en selvfølge. Konkurransen om en plass i VM-troppen til 2026 er i ferd med å bli hard.

Utsiktene i det norske forsvaret har ikke vært lysere på et tiår.