Norsk fotball opplevde sitt største gjennombrudd på 1990-tallet.
Drillos tok Norge til to VM-sluttspill, Rosenborg herjet i Champions League, og flere nordmenn markerte seg i Europas største ligaer.
Her er en gjennomgang av de mest sentrale profilene – de beste norske fotballspillerne fra 90-tallet – som satte sitt preg på både klubb- og landslagsfotball.
Les også: Norges landslagsdrakter siden 90-tallet
Norske fotballspillere på 90-tallet
Kjetil Rekdal
Storhetstid: 1994–1998
Anerkjennelser: 83 landskamper, 17 mål, deltok i VM 1994 og 1998, proff i Bundesliga og Ligue 1.
Kjetil Rekdal var Norges store strateg og straffeskytter. Scoringen mot Brasil i VM 1998 står som et høydepunkt i norsk fotballhistorie. Med erfaring fra europeisk toppfotball og naturlige lederkvaliteter, var han bindeleddet mellom leddene i Drillos’ disiplinerte system.
Øyvind Leonhardsen
Storhetstid: 1994–1999
Anerkjennelser: 86 landskamper, 19 mål, spilte for Liverpool, Tottenham og Aston Villa.
En utrettelig motor på midtbanen. Leonhardsen ble kjent for sine smarte løp inn i boksen og ble et fast innslag både på det norske landslaget og i Premier League på 90-tallet.
Erik «Myggen» Mykland
Storhetstid: 1995–2000
Anerkjennelser: 78 landskamper, 2 mål, sentral i VM 1998, spilt i Panathinaikos og 1860 München.
Myggen var annerledes. En tekniker med lavt tyngdepunkt, presisjon og tilstedeværelse. Han spilte med selvtillit og kreativitet – og var Norges midtbanekunstner.
Henning Berg
Storhetstid: 1994–1999
Anerkjennelser: 100 landskamper, Premier League-vinner med både Blackburn og Manchester United.
En bunnsolid forsvarssjef som sjelden gjorde feil. Berg var en av få som vant Premier League med to klubber og ble en bærebjelke i både landslaget og klubbkarrieren.
Ronny Johnsen
Storhetstid: 1996–1999
Anerkjennelser: 62 landskamper, Champions League-vinner med Manchester United.
Ronny Johnsen hadde alt: fart, teknikk og ro. Som midtstopper i verdensklasse var han uvurderlig for Norge under VM i 1998 og en nøkkelmann i Sir Alex Fergusons Manchester United.
Stig Inge Bjørnebye
Storhetstid: 1994–1999
Anerkjennelser: 75 landskamper, fast venstreback i Liverpool, solid VM-bidrag.
Trygg og presis med en dødelig venstrefot. Bjørnebye leverte både defensivt og offensivt og var Drillos’ førstevalg på venstreback i mange år.
Tore André Flo
Storhetstid: 1998–2000
Anerkjennelser: 76 landskamper, 23 mål, storscorer i Chelsea og Rangers, mål mot Brasil i VM 1998.
Flo var høy, teknisk og uforutsigbar. En sjelden spisstype som ble Norges store stjerne på tampen av 90-tallet.
Jan Åge Fjørtoft
Storhetstid: 1993–1998
Anerkjennelser: 71 landskamper, 20 mål, Premier League-spiller for Swindon og Middlesbrough.
Fjørtoft kombinerte fysikk og finesse. Han var sentral både i Norges VM-kvalifisering og i engelsk klubbfotball med sin karakteristiske stil.
Rune Bratseth
Storhetstid: 1990–1994
Anerkjennelser: 60 landskamper, Bundesliga-mester med Werder Bremen, kaptein for Norge.
En av Norges største forsvarere noensinne. Bratseth var rask, smart og autoritær, og satte standarden for norsk defensiv kvalitet på 90-tallet.
Jostein Flo
Storhetstid: 1993–1998
Anerkjennelser: 53 landskamper, sentral figur i Drillos-taktikken med sin styrke og hodestyrke.
Flo-pasningen ble et begrep – og Jostein var mottakeren. Ingen matchet hans luftstyrke, og han var taktisk viktigere enn mange forstod.
Bent Skammelsrud
Storhetstid: 1995–2000
Anerkjennelser: 38 landskamper, kaptein i Rosenborgs storhetstid, Champions League-spiller.
Skammelsrud var hjertet i Rosenborg-maskineriet. En komplett midtbanespiller som kontrollerte tempo og spilte en nøkkelrolle i både klubb og landslag.
Roar Strand
Storhetstid: 1995–2000
Anerkjennelser: 42 landskamper, flerfoldige seriemesterskap med Rosenborg, Champions League-erfaring.
En av Norges mest lojale og hardtarbeidende spillere. Strand var alltid der han skulle være – og leverte kamp etter kamp i over et tiår.
Ståle Solbakken
Storhetstid: 1995–2000
Anerkjennelser: 58 landskamper, 9 mål, viktig i Drillos’ senere fase.
Solbakken var intelligent, rolig og god til å styre rytmen i spillet. En naturlig leder både med og uten ball, og senere landslagssjef.
Lars Bohinen
Storhetstid: 1993–1997
Anerkjennelser: 49 landskamper, Premier League-spiller i Nottingham Forest og Blackburn.
Bohinen var kreativ og teknisk. Hans mål mot Mexico i VM 1994 er fortsatt et høydepunkt i norsk fotballhistorie.
Ole Gunnar Solskjær
Storhetstid: 1996–1999
Anerkjennelser: 67 landskamper, 23 mål, Champions League-vinner med Manchester United.
Solskjær ble kjent som superinnbytteren som avgjorde finaler. Med iskald avslutningsevne og smart bevegelse var han dødelig effektiv for både klubb og landslag.
Egil Østenstad
Storhetstid: 1996–1999
Anerkjennelser: 18 landskamper, 6 mål, Premier League-hat-trick mot Manchester United.
Rask, teknisk og alltid en målsjanse unna nettkjenning. Østenstad var kortvarig, men minneverdig for landslaget.
Jan Derek Sørensen
Storhetstid: 1999–2002
Anerkjennelser: 21 landskamper, Borussia Dortmund-proff, kjent for fart og gjennombruddskraft.
Sørensen tok Norge inn i et nytt tiår med fart og intensitet. Han var en viktig brikke i overgangen mot mer kantorientert spill.
