Sir Jim Ratcliffe uttalte i oktober at han ville gi Ruben Amorim tre år på å bevise at han var en stor trener.

Han fikk ikke engang tre måneder til.

Mandag formiddag fikk portugiseren sparken, mindre enn 14 måneder etter at han ankom Old Trafford.

Men ifølge Manchester Evening News handlet avskjedigelsen om langt mer enn bare svake resultater eller helgens skuffelse mot Leeds.

Det var resultatet av en total tillitssvikt mellom treneren og klubbens sportslige ledelse.

1. Taktisk stahet og «kjedelig» fotball

Kjernen i konflikten lå i Amorims urokkelige tro på sitt 3-4-3-system.

Da Amorim ble ansatt, var avtalen ifølge rapportene at han skulle få starte med sitt vante system for å gi struktur, men at han over tid skulle tilpasse seg en mer tradisjonell forsvarsfirer etter klubbens ønske.

Det skjedde aldri.

United-ledelsen så med bekymring på at lagets spillestil utviklet seg til å bli «passiv og kjedelig».

Alarmklokkene ringte for alvor da motstandertrenere som Marco Silva (Fulham) og Rob Edwards (Luton/Wolves) offentlig påpekte hvor enkelt det var å forberede seg mot Amorims forutsigbare system.

Et dramatisk møte med teknisk direktør Jason Wilcox sist fredag skal ha vært dråpen.

Da temaet om systemskifte kom opp, reagerte Amorim med sinne. Han valgte å «dø på sitt eget sverd» fremfor å tilpasse seg.

2. Behandlingen av Kobbie Mainoo

En annen verkebyll internt har vært Amorims håndtering av stjerneskuddet Kobbie Mainoo.

Den engelske landslagsspilleren, sett på som klubbens fremtid, har blitt fullstendig frosset ut fordi Amorim mente han ikke passet inn i 3-4-2-1-formasjonen.

Amorim tvilte på Mainoos defensive kvaliteter og nektet å bruke ham sentralt.

Situasjonen ble så tilspisset at Mainoo ønsket seg bort til Napoli på lån, og han har ikke startet en eneste Premier League-kamp denne sesongen.

Ledelsen fryktet å miste en av sine største eiendeler på grunn av trenerens stahet.

Med Amorim borte, er det nå ventet at Mainoo blir værende og får en ny vår på Old Trafford.

3. Offentlig kritikk og maktkamp

Til slutt ble forholdet til ledelsen og spillergruppen tynnslitt av Amorims opptreden i media.

Han har ved flere anledninger kritisert egne spillere offentlig, inkludert akademi-talenter som Harry Amass og Chido Obi, samt førstelagsspillere som Benjamin Sesko.

Mindre enn 19 timer før han fikk sparken, gikk han også ut og krevde å bli titulert som «manager» i stedet for «head coach» – et tydelig tegn på at han ønsket mer makt i en struktur som er bygget for samarbeid.

Summen av en fastlåst taktikk, dårlig personalbehandling og en økende maktkamp gjorde at Ratcliffe og styret følte de ikke hadde noe annet valg enn å trykke på knappen.